From the ArchivesCreated 1. januar 2001Updated 29. juni 20262 min lesingav Montenegro.com Admin
Etter en tøff arbeidsdag dro vi på en lokal tur, men akkurat når vi minst forventet det, gikk situasjonen plutselig i glipp og dine reportere, tiltrukket av Bokas uimotståelige skjønnhet, {musi
Etter en hard arbeidsdag, dro vi på en lokal tur, men akkurat når vi minst forventet det, "glapp" situasjonen plutselig og dine reportere, fascinert av de uimotståelige seene fra Boka,
plutselig fant vi oss selv i Perast! Se Perast som du aldri har sett før på internett!
Da vi allerede var halvveis, bestemte vi oss for å fortsette til Kotor ut av nysgjerrighet.
Underveis styrtet Luta, åpenbart veldig sint på de siste regnskyllene, med høy hastighet inn i havets armer...
Da vi nådde Kotors strandpromenade, tenkte vi på hvor vi skulle gå videre, og plutselig begynte den uslitelige og uovervinnelige ånden til dine reportere å virke igjen.
Vi vedtok enstemmig å klatre til toppen av Lovcen i dag og begynne med Mausoleet.
Vi satte oss i bilen, kjørte av hovedveien og sakte, slange for slange, kurve for kurve, rettet vi oss mot Lovcen, gjennom vår kjære Njegusi og selvfølgelig gjennom vår Cetinje...
Vi så skiltet "Ivanova Korita" og svingte av der!
Mens vi kjørte sakte som alltid, oppslukte vi all skjønnheten og rikdommen i Loven-landskapet, og beundret høstfargene og fargene.
Vi så alt underveis, fra røde blader og trær til grønnere områder.
Så igjen, kurve for kurve, rullet vi ned til Mausoleets bunn, parkerte bilen på parkeringsplassen foran utsiktspunktet og tok de eldre trappene gjennom tunnelen endelig til vår endelige destinasjon. Endelig klatret vi opp og Mausoleet dukket opp for øynene våre, og rundt det vårt hele hjemland!
Boka, Skadarsjøen, Podgorica, Rumija, Durmitor, Cetinje, Njegusi - fra det stedet virket det for oss som utsikten kunne nå uimaginable avstander, at man derfra kunne se og oppleve uimaginable ting...
Etter et langt blikk omkring, gikk vi inn i Mausoleets indre og møtte Kariatidene med figurene av mor og søster i nasjonaldrakt som veide 7 tonn hver, bysten av Jesus i en tankefull holdning, og hans grav. Tvunget av en ganske sterk vind og en veldig mulig storm, rettet vi oss tilbake til bilen på den gamle veien. La oss ta et annet blikk omkring,
og så satte vi oss i bilen og rettet oss til Cetinje for å møte noen venner. Om kvelden returnerte vi igjen via Njegusi, og så Kotorbukten i sin kveldsprakt...
Dine reportere