Etter hvert som Herceg Novi vokste, ble ikke bare Meljine en forstadsbosetning, men det gjaldt praktisk talt alle stedene langs HN-rivieraen, helt til Kamenara. Meljine grenser imidlertid fysisk til Herceg Novi, og i dag kan man allerede omtale dem som en organisk del av Byen under Orjen.
Bosetningen nevnes første gang i et dokument fra Dubrovnik i 1371, altså ni år før grunnleggelsen av Herceg Novi (1382), som en av havnene i Dračevica-distriktet.
Den fem kilometer lange promenaden «Pet Danica» – den lengste og vakreste i Bukta og i Montenegro – begynner i Igalo og ender i Meljine. Promenaden går langs kysten i hver eneste meter av sin lengde, uten å vike av, og følger strandlinjen, eller traseen til de siste kilometerne av den tidligere smalsporede jernbanestrekningen mellom Sarajevo og Zelenika. Stadig mellom sjø og grønt kan de spaserende betrakte frodig villvegetasjon eller en parksamling av eksotiske trær, prydbusker, sørlige og sjeldne frukttrær, samt enkelte mindre kjente blomstrende planter. I hvilken grad sjøfolk gjennom århundrene brakte med seg ulike frø, blir tydelig til enhver tid på året, for enhver spaserende som betrakter de praktfulle variasjonene i Herceg Novis grønne prakt.
Når man nærmer seg Meljine, passerer promenaden under Savina-klosteret, et militærsykehuskompleks (beliggende i en middelhavspark full av palmer, furuer, sypresser, eukalyptus og oleander), slik at man helt til slutt, allerede i Meljine, kan betrakte bygningen til det tidligere Lazarettet. Fra det stedet, og helt til en av de vakreste strendene i Bukta, Lalovina-stranden, strekker sandstrender seg over en avstand på omtrent en kilometer.
Historien om Lazarettet fortjener noen ord til … Etter at det den gang tyrkiske Herceg Novi falt i venetianske hender (1687–1797), gjennomførte den nye administrasjonen ulike reformer innen økonomi, kultur …, og også på helseområdet. Venetianerne bygde et Lazarett – en karantene for syke sjøfolk og de reisende som kom fra smittede områder – i år 1700, ved Topla, den gang en forstadsbosetning med selvstyre (Topla komunitad), og i dag en integrert del av Herceg Novi. På grunn av dette Lazarettets lille kapasitet bygde imidlertid venetianerne et nytt, på stranden i Meljine, i 1732. Bygningen til Lazarettet, helt på slutten (eller begynnelsen!) av promenaden «Pet Danica», fortsetter å tiltrekke seg oppmerksomhet, fordi det er et av de største byggverkene i Kotorbukta (Montenegro) på 1700-tallet. Drikkevann ble ført til Lazarettet i 1741 fra det nærliggende Savina-klosteret. Innenfor rammene av dette imponerende byggverket ble kirken St. Rocco bygd i 1730. At de venetianske myndighetene tilla dette Lazarettet enestående betydning, framgår av at det var forbudt å holde karantene noe annet sted enn i Split og Meljine. Etter maktskiftet fortsatte Lazarettet å være i drift under østerriksk administrasjon, ble deretter stengt (1830) og gjenåpnet (1837), fram til 1934 da dets eksistens ble unødvendig.
Fra nesten enhver posisjon i Meljine kan man se Savina-klosteret, som ligger i Savina-skogen, en del av byen med status som beskyttet park. Badende som søker ensomhet, brer ut håndklærne sine på steinblokkene langs promenaden, mens det på de sentrale sandstrendene forståelig nok råder større sesongmessig mangfold, som stammer fra solparasoller, solsenger og badende. På grensen mellom Meljine og Zelenika, bak den siste sandstranden, når man via en smal betongsti en av de vakreste og i ordets sanne forstand – den mest idylliske stranden på Herceg Novi-rivieraen. Lalovina-stranden ligger lunt til og er innrammet av lagdelte steinklipper, og er derfor fullstendig avsondret, spesiell, enestående ren, ettertraktet og innbydende. Tidligere var den også kjent som Ljubavna.
Fra Lazarettet til Lalovina betrakter den spaserende typisk kystarkitektur, tallrike villaer og til tider frodige middelhavsparker.
Helt inn til sentrum av Meljine fører i dag en moderne vei som forbinder Herceg Novi med Trebinje og Republika Srpska (BiH). Det er nettopp langs denne veien man kommer til fjellbosetninger og landlige utfluktsmål i Herceg Novis innland (se tekst: Herceg Novi Hinterland), til Kameni, Žlijeb, Ubal, Mokrin, Bajkov Kruševica, hvorav det under begrepet utfluktsmål bare kunne nevnes oppstigningen til fjellhytta på Subra – og videre (til høydetoppene Kabao, Dobroštica, Subra) i følge med en erfaren fjellklatrer. Informasjon om denne typen utfluktsaktivitet søkes best hos nærmeste turistforening.
