Murino: Der Lim møter Prokletije
Murino er en liten, stille by helt nordøst i Montenegro, i den øvre Lim-dalen mellom byene Plav og Berane. Med under 1000 innbyggere ligger stedet i skjæringspunktet mellom flere geografiske og kulturelle grenser — mellom den forholdsvis tilgjengelige Lim-dalen og de ville toppene i Prokletije, mellom slavisk og albansk kulturtradisjon, og mellom den pastorale fjelløkonomien som preget regionen i århundrer, og den usikre moderniteten som langsomt når selv disse avsidesliggende hjørnene av Balkan.
For reisende byr Murino på ekte montenegrinsk fjellopplevelse uten infrastrukturen eller folkemengdene som følger med mer kjente fjelldestinasjoner som Žabljak eller Kolašin. Byen ligger rundt 900 meter over havet i en bred dal omkranset av fjell som stiger til over 2000 meter, et dramatisk amfiteater av tinder og skog. Lim — en av de store elvene på Øst-Balkan, som renner gjennom Montenegro, Serbia og Bosnia før den møter Drina — passerer dalen her som en klar og stridende fjellelv, milevidt fra den brede elven den blir lenger ned.
Murino er først og fremst interessant som portal til Prokletije fra nord, et fjellmassiv med noe av det mest dramatiske og minst utforskede alpine terrenget i Europa. Byen er også et naturlig stoppested langs den vakre veien mellom Berane og Plav, som hører til de flotteste kjøreturene i et land som har mange av dem.
Slik kommer du dit
Murino ligger ved veien M9, som forbinder Berane med Plav — de to viktigste befolkningssentrene i det nordøstlige Montenegro. Fra Plav tar turen sørover til Murino omtrent 15 minutter på god vei langs Lim-dalen. Fra Berane tar turen nordover rundt 30 minutter gjennom stadig mer kupert fjellterreng.
Fra Podgoricatar reisen til Murino omtrent 3 til 3,5 timer. Den vanligste ruten går via Kolašin og motorveien Mojkovac–Bijelo Polje, før man svinger østover mot Berane og deretter fortsetter nordover til Murino. En alternativ rute går gjennom Andrijevica og over Trešnjevik-passet. Den er vakrere, men langsommere, og frarådes om vinteren.
Fra kysten er Murino en dagsreise. Fra Budva eller Kotorbør du regne minst 4,5 til 5 timer via Podgorica. Nettopp avstanden er med på å bevare Murinos autentiske preg — målt i kjøreavstand fra de store turistsentrene er dette en av de minst tilgjengelige byene i Montenegro.
Det går busser mellom Berane og Plav, og de fleste stopper i Murino. Men rutetilbudet er begrenset — gjerne noen få avganger om dagen — og med leiebil står du langt friere til å utforske fjellene omkring. Nærmeste flyplass er Podgorica (TGD), rundt 170 kilometer mot sørvest.
Se og gjøre
Fjellet Hajla
Toppen som dominerer utsikten fra Murino, er Hajla (2403 moh.), som reiser seg øst for byen på grensen mellom Montenegro og Kosovo. Hajla er blant de høyeste og mektigste toppene i Prokletije, med en karakteristisk pyramideform som gjør fjellet gjenkjennelig på lang avstand. Erfarne fotturister kan gå opp på en dagstur fra Murino, men stigningen er lang og krevende — sett av 7–9 timer tur-retur. Fra toppen åpner det seg en enestående panoramautsikt i alle retninger, over Albania, Kosovo og store deler av Øst-Montenegro.
De nedre liene på Hajla er dekket av bøke- og granskog som over tregrensen går over i alpine enger. Tidlig på sommeren står engene i et teppe av villblomster, mange av dem arter som bare finnes i Prokletije. På fjellet lever også gemse, brunbjørn og ulv, men å få se dem krever tålmodighet og flaks.
Turer i Lim-dalen
Lim er en vakker fjellelv ved Murino, så klar at du ser steinbunnen, og omkranset av enger og løvskog. Lette turer langs dalbunnen gir mosjon i rolig tempo og storslått fjellutsikt. Elven har gode ørretbestander, og lokalbefolkningen fluefisker her — som besøkende får du som regel uformell tillatelse ved å spørre på en kafé eller ta kontakt med fiskerne nede ved elven.
Tradisjonell fjellkultur
Murino tar vare på trekk fra den tradisjonelle fjellkulturen som en gang preget livet i hele det montenegrinske høylandet. Steinhus med skifertak, kjøkkenhager, småbruk med noen få kyr eller sauer og et liv styrt av årstidene snarere enn klokken — alt dette finnes fortsatt i og rundt byen. De eldre bærer på muntlige tradisjoner, folkeviser og fjellkunnskap som forsvinner raskt når de yngre flytter til byene. Møter du lokalsamfunnet med respekt, kan du få enestående innblikk i en levemåte som har endret seg lite på århundrer.
Portal til nasjonalparken Prokletije
Nasjonalparken Prokletije, opprettet i 2009, verner noe av det mest dramatiske fjellterrenget i Sør-Europa. Hovedinngangen og tilbudet til besøkende ligger ved Plav og Gusinje lenger nord, men fra Murino kommer du inn i de vestlige og nordlige randsonene av massivet. Her er lokalkunnskap gull verdt — stiene er dårligere merket enn i kjerneområdet, men til gjengjeld er du mer alene.
Veien til Plav
Den korte kjøreturen nordover fra Murino til Plav er usedvanlig vakker. Veien følger Lim-dalen gjennom et landskap som blir mer dramatisk for hver kilometer, etter hvert som Prokletije-toppene lukker seg om dalen på begge sider. Plav ligger ved bredden av Plav-sjøen ved foten av Visitor-massivet og er vel verdt et besøk — de to stedene lar seg fint kombinere på én dagstur.
Litt historie
Den øvre Lim-dalen har vært bebodd siden oldtiden, og både illyrisk og senere romersk tilstedeværelse er dokumentert i regionen. Området lå under skiftende middelalderske serbiske stater før det kom under osmansk kontroll på 1400-tallet. Den osmanske tiden varte lenger her enn i det meste av Montenegro — nordøst var blant de siste områdene som ble innlemmet i den voksende montenegrinske staten i 1912–13, under Balkankrigene.
Den etniske og kulturelle sammensetningen i regionen speiler en sammensatt historie. Befolkningen omfatter både slaviske (serbiske og montenegrinske) og albanske samfunn, med en sameksistens — snart harmonisk, snart spent — som strekker seg århundrer tilbake. Arkitekturen i byen bærer preg av både osmansk og tradisjonell fjellbyggeskikk, og enkelte hus har den karakteristiske stilen man finner i fjellbebyggelse over hele De dinariske alper.
I den jugoslaviske perioden forble Murino et lite jordbruks- og gjetersamfunn. Oppløsningen av Jugoslavia og den økonomiske omveltningen som fulgte, rammet nordøst særlig hardt, og kraftig befolkningsnedgang har vært en vedvarende utfordring. I dag arbeider byen for å bygge opp turisme som et supplement til det tradisjonelle jordbruket, med fotturer og friluftsliv som de viktigste trekkplastrene.
Praktiske råd
- Beste reisetid: Juni til september er best for fotturer og friluftsliv. Juli og august kan bli varme i dalen, men er behagelige sammenlignet med kysten. Villblomstene står på sitt vakreste i juni og tidlig i juli. Vinteren gir mye snø, og mange fjellruter blir ufremkommelige.
- Overnatting: Utvalget i selve Murino er svært begrenset — noen få gjestehus og private rom. Plav (15 minutter nordover) og Berane (30 minutter sørover) har mer å by på, blant annet små hoteller og leiligheter. Om sommeren lønner det seg å bestille i forveien.
- Mat: Vent deg tradisjonell fjellmat — grillet kjøtt, kajmak (en slags rømmeost), fersk ost, fjellurter og utmerket brød. Ørret fra Lim er en lokal spesialitet når den er å få. Restaurantutvalget i Murino er minimalt; Plav har mer å velge mellom.
- Forberedelser til fottur: Været i Prokletije skifter fort. Ta med lag på lag, regntøy og nok vann uansett hvor kort turen er. Stimerkingen varierer fra god til fraværende. En GPS eller en kartapp som virker uten nett, er sterkt anbefalt. Si fra til noen hvor du har tenkt deg.
- Språk: Engelsk er lite utbredt i Murino. Noen enkle fraser på serbisk eller montenegrinsk blir satt stor pris på. Deler av lokalsamfunnet snakker også albansk.
- Mobildekning: Det er dekning i byen, men den kan være ustabil i fjellene omkring.
- Kombiner med: Plav, Gusinje, nasjonalparken Prokletije, kjøreturen gjennom Lim-dalen og den vakre veien via Andrijevica til kysten.
Derfor bør du reise til Murino
Murino passer ikke for alle. Her er ingen luksushoteller, intet uteliv, ingen tilrettelagte turistopplevelser. Det byen har, er noe stadig mer sjeldent og verdifullt — en ekte fjellby i et av Europas villeste og vakreste hjørner, der de gamle måtene å leve med jorden og årstidene på fortsatt er synlige, der fjellene er urørte og stiene stille, og der gjestfriheten springer ut av en kultur som ser det som en dyp moralsk plikt å ta imot fremmede. For fotturister, naturelskere og alle som leter etter det virkelige Montenegro bak de glansede kystbildene, er Murino en stille åpenbaring.
