Đurđevića Tara-broen: et ingeniørverk over Europas dypeste canyon
Đurđevića Tara-broen er trolig Montenegros mest ikoniske byggverk – en betagende buebro i betong som spenner over Tara-canyonen 172 meter over det smaragdgrønne vannet. Broen ble bygget mellom 1937 og 1940 av ingeniøren Mijat Trojanović, og med sine 365 meter var den ved åpningen Europas største buebro i betong for veitrafikk. Den er fortsatt en av de mest spektakulære veiovergangene i verden.
Broen er ikke berømt bare for ingeniørkunsten, men like mye for omgivelsene. Tara-canyonen er opptil 1300 meter dyp, den dypeste i Europa og verdens nest dypeste etter Grand Canyon i Arizona. Elven som skar den ut – Tara – kalles «Europas tåre» for sin uvanlige klarhet og skjønnhet. Sammen danner broen og canyonen et nesten teatralsk landskap: den slanke, hvite buen som spenner over tomrommet, de skogkledde canyonveggene som stuper ned mot elven langt der nede, og toppene i Durmitor nasjonalpark i bakgrunnen.
I dag er Đurđevića Tara-broen et av de mest besøkte stedene i Nord-Montenegro. Turistene kommer for utsikten, for zipline-turen over canyonen og for tilgangen til noen av landets fineste områder for fotturer og rafting. Men området rundt broen – på grensen mellom Durmitor nasjonalpark og Tara-canyonen – har mye mer å by på av natur og opplevelser for den som vil utforske videre.
Slik kommer du deg dit
Đurđevića Tara-broen ligger ved hovedveien mellom Žabljak (innfallsporten til Durmitor nasjonalpark) og Mojkovaci Nord-Montenegro. Den ligger rundt 23 kilometer nordøst for Žabljak og omtrent 50 kilometer nordvest for Mojkovac.
Fra Žabljak tar kjøreturen til broen rundt 25–30 minutter på en godt vedlikeholdt fjellvei som snor seg gjennom Durmitor-landskapet. Veien er asfaltert og i god stand, men har mange svinger og stigninger gjennom skogsterreng. Fra Mojkovac tar turen østfra rundt 45 minutter, langs veien som klatrer oppover Tara-dalen.
Fra Podgorica, hovedstaden, tar kjøreturen til broen omtrent 3 timer via Nikšić og Šavnik, eventuelt via Kolašin og Mojkovac. Ruten om Kolašin er litt lengre, men følger hovedveien over en lengre strekning. Fra kysten (Budva eller Kotor) må du regne med 4–5 timers kjøring gjennom stadig mer dramatisk fjellandskap.
Rutebusser går flere ganger daglig mellom Podgorica og Žabljak, og bussen krysser Đurđevića Tara-broen underveis. Fra Žabljak kan lokale drosjer kjøre deg til broen, eller du kan bli med på en av de mange organiserte utfluktene som kombinerer broen, zipline og utsiktspunkter over canyonen. Om sommeren kommer det også turistbusser fra badebyene på kysten som en del av dagsturpakker.
Nærmeste flyplasser er Podgorica (TGD), rundt 170 kilometer sørover, og Tivat (TIV), omtrent 200 kilometer unna via kystveien. Noen flyplass i nærheten finnes ikke; dette er dypt inne i fjellene, og reisen dit er en del av opplevelsen.
Når bør du reise?
Đurđevića Tara-broen kan besøkes hele året, men opplevelsen varierer sterkt med årstidene. Hovedsesongen varer fra mai til oktober, og juli og august er de travleste månedene.
Senvåren (mai–juni) er trolig den vakreste tiden å komme. Tara er på sitt mektigste, fylt av smeltevann fra fjellene rundt, og canyonen er på sitt mest dramatiske – vannet under broen er intenst smaragdgrønt, og skogen på canyonveggene står frodig og nyutsprunget. Blomsterengene rundt Durmitor blomstrer også på sitt aller fineste i denne perioden.
Sommeren (juli–august) byr på varme, lange dager og hele spekteret av aktiviteter – zipline, rafting og fotturer. Men det er også da det er flest folk, med turgrupper fra kysten som kommer og går hele dagen. Kom tidlig om morgenen (før klokken 10) eller sent på ettermiddagen, når bussene har dratt og broen igjen får noe av sin naturlige ro tilbake.
Høsten (september–oktober) er praktfull. Skogen i Tara-canyonen skifter til gull, oransje og rødt i et fargespill som måler seg med hva som helst annet i Europa. Etter midten av september blir det merkbart færre folk, og den klare fjelluften og det lave lyset gjør dette til en utmerket tid for fotografering.
Om vinteren forvandles området til et snødekt eventyrlandskap. Broen under snø, rammet inn av hvite fjelltopper, er et syn du ikke glemmer. Men vinterforholdene kan være harde – kraftig snøfall, isete veier og kuldegrader er vanlig. Veien fra Žabljak holdes åpen, men kan kreve vinterdekk eller kjettinger. Zipline og rafting er stengt om vinteren.
Dette må du få med deg
Gå over broen
Det enkleste og sterkeste er å gå over Đurđevića Tara-broen selv. Broen har et fortau langs veibanen, og turen over tar rundt 10 minutter i rolig tempo. Fra midten er utsikten ned til Tara 172 meter under svimlende og berusende – elven ligger som et smalt grønt bånd, canyonveggene faller loddrett bort i skogkledde stup, og landskapets dimensjoner er nesten ikke til å fatte. Broen har fem buer, den største med et spenn på 116 meter, og ingeniørdetaljene er imponerende på nært hold. Informasjonstavler på Žabljak-siden forteller om byggingen og om ødeleggelsen – og den senere gjenoppbyggingen – under andre verdenskrig, da partisanen Lazar Jauković sprengte midtbuen for å hindre aksemaktene i å komme over.
Zipline over canyonen
En zipline (markedsført lokalt som «Tara zip-line») går fra Žabljak-siden av broen og sender deg 350 meter på vaier tvers over canyonen i opptil 80 km/t, høyt over elven. Turen tar 30–60 sekunder og gir et adrenalinkick som er vanskelig å matche noe annet sted i Montenegro. Ziplinen er åpen daglig i sommersesongen (som regel mai–oktober), og prisen ligger på rundt 20–30 euro per tur. Sikkerhetsutstyr er inkludert, og du trenger ingen forkunnskaper. Det finnes også en kortere zipline for dem som vil smake på opplevelsen uten å krysse hele canyonen. I juli og august lønner det seg å bestille på forhånd.
Utsiktspunkter over Tara-canyonen
Flere utsiktspunkter nær broen gir ulike perspektiver på canyonen og på broen selv. På Žabljak-siden fører en sti til utsiktspunkter både over og under broen, der fotografer kan fange hele spennet mot canyonen. Den mest fotograferte vinkelen er fra plattformen litt nedenfor veien på sørøstsiden, der hele buen er synlig med canyonen som strekker seg av gårde i begge retninger. Vil du se broen nedenfra, går det stier bratt ned mot elven – ulendte og umerkede traséer som krever godt fottøy og litt klatring, men som til gjengjeld gir et dramatisk perspektiv rett under broen.
Rafting på Tara
Tara er et av Europas fremste elvepadlingsmål, og strekningen nedstrøms fra broen gjennom den dypeste delen av canyonen er den mest populære. Raftingturene går som regel fra mai til oktober, og de beste strømforholdene er i mai og juni, når vannstanden er høyest. Turene spenner fra halvdagsturer på rundt 18 kilometer til todagers ekspedisjoner på over 80 kilometer med overnatting på strender langs elven. Stryk i klasse III–IV gir spenning uten at du trenger erfaring fra før – guidene tar det tunge arbeidet – og landskapet gjennom hjertet av Europas dypeste canyon er enestående. Mange aktører arrangerer turer fra Žabljak og fra andre utfartssteder langs canyonen. Regn med 40–60 euro for en halvdagstur og 100–150 euro for en todagers ekspedisjon.
Fotturer i Durmitor nasjonalpark
Đurđevića Tara-broen er den østlige innfallsporten til Durmitor nasjonalpark, et UNESCO-verdensarvsted med noe av det mest spektakulære fjellandskapet på Balkan. Fra Žabljak går det en rekke merkede stier til brevann, fjellenger og topper. Det svarte vannet (Crno Jezero) er det mest populære målet – en tre kilometer lang tur fra Žabljak gjennom furuskog til et vakkert brevann under de bratte veggene i Durmitor-massivet. Å gå rundt hele vannet tar omtrent en time. Vil du ha en tøffere dagstur, tar bestigningen av Bobotov Kuk (2523 m), Durmitors høyeste topp, 7–8 timer tur-retur fra utgangspunktet ved Sedlo-passet – og belønner deg med panoramautsikt over Montenegro og landene omkring.
Historien bak: broen og andre verdenskrig
Đurđevića Tara-broen har en dramatisk krigshistorie som gir besøket en ekstra dimensjon. I desember 1941 innså jugoslaviske partisanstyrker på tilbaketog for den italienske hæren at broen ville la fienden krysse canyonen og forfølge dem inn i fjellene. Lazar Jauković, ingeniøren som selv hadde vært med på å bygge broen, meldte seg frivillig til å sprenge midtbuen. Han fikk ladningene til å detonere, brøt broen og stanset den italienske fremrykningen. Jauković ble senere tatt til fange og henrettet av italienerne. Etter krigen ble broen gjenoppbygd i sin opprinnelige form. En minneplate på broen hedrer Jaukovićs offer, og historien hans er blitt en av de mest berømte fortellingene om motstandskampen i Montenegro.
Planter og dyr i canyonen
Tara-canyonen er et arnested for biologisk mangfold og er vernet som en del av verdensarvområdet. Canyonveggene rommer flere vegetasjonssoner, fra middelhavspreget kratt nederst til tett bøke- og granskog høyere opp. Blant de endemiske artene er serbergran (Picea omorika), en sjelden bartreart som overlever i noen få canyoner på Balkan. I elven lever bestander av brunørret, og oteren holder til langs bredden. Rovfugler som kongeørn og vandrefalk hekker i canyonveggene. I skogen finnes bjørn, ulv, villsvin og en rekke mindre pattedyr, men den tette vegetasjonen gjør at de sjelden lar seg se.
Kjøretur gjennom canyonen
Foretrekker du hjul fremfor fjellsko, følger veien fra broen nordøstover mot Mojkovac den øvre kanten av Tara-canyonen og byr på storslagen utsikt en rekke steder. Veien snor seg gjennom tett skog, krysser mindre sideelver til Tara og går gjennom bittesmå fjellandsbyer. Flere uformelle stoppesteder underveis gir utsyn ned i canyonen som måler seg med selve broen. Hele turen fra broen til Mojkovac tar rundt 45 minutter og kan kombineres med et besøk i urskogen Biogradska Gora , rundt 20 kilometer sør for Mojkovac.
Overnatting
Žabljak, nærmeste tettsted, er det naturlige utgangspunktet for et besøk ved Đurđevića Tara-broen. Den lille fjellbyen (rundt 2000 innbyggere) har bygget opp en solid turistinfrastruktur, med alt fra moderne hoteller til tradisjonelle fjellstuer, leiligheter og vandrerhjem.
Noen hoteller og gjestehus like ved broen tilbyr fordelen av å ligge tett på, og et par av dem ser rett ut over canyonen. De er gjerne enkle, men komfortable, og den overveldende utsikten er det viktigste godet. Å våkne til synet av canyonen i morgenlys er verdt de nøkterne fasilitetene.
I Žabljak er Hotel Soa og Hotel Žabljak trygge mellomklassevalg, mens en mengde leiligheter og hytter gir frihet til å lage maten selv. Vil du ha mer stemning, gjenskaper etnolandsbyene (etno selo) rundt Žabljak tradisjonell fjellarkitektur med moderne komfort – tømmerhytter, peis i stein og hjemmelaget mat.
Camping er populært i området, med flere campingplasser ved Žabljak og langs Tara. Villcamping tolereres på anviste steder inne i Durmitor nasjonalpark, men det forventes at du ikke etterlater deg spor. Å overnatte langs elven på todagers raftingturer, på en steinstrand under åpen himmel midt i canyonen, er en uforglemmelig opplevelse.
Reiser du billig, finnes det vandrerhjem og enkle rom i Žabljak fra rundt 15–20 euro natten. Bestill i god tid i juli og august, når byen fylles av fotturister, raftere og brobesøkende.
Mat og lokale spesialiteter
Ved broen ligger noen få restauranter og kafeer med utsikt over canyonen. De serverer vanlig montenegrinsk kost – grillet kjøtt, salater, supper – til turistpriser. Maten er grei snarere enn fremragende, men beliggenheten veier rikelig opp.
Žabljak har et voksende restaurantliv bygget på Durmitors solide fjellmat. Regionen er kjent for lammekjøttet sitt, fra dyr som beiter på fjellenger fulle av villtimian, oregano og andre urter. Lam under sač – langsomt tilberedt i en gryte dekket av en metallklokke gravd ned i glør – er signaturretten, og den tar flere timer å lage. Bestill den på forhånd om du kan, for de fleste restauranter trenger beskjed i god tid.
Andre lokale spesialiteter er kačamak (en polentalignende rett av maismel, potet og kajmak), priganice (friterte deigballer servert med honning eller syltetøy til frokost) og lokalt røkt pršut (spekeskinke) med ost. Meieriproduktene her er enestående – fjellmelken, osten og kajmaken har en smaksintensitet som forteller om beitene høyt til fjells.
Ørret fra Tara er et annet høydepunkt, servert enkelt grillet med sitron og lokale poteter. Noen restauranter nær canyonen serverer også ål og karpe fra elven, men ørret er den vanligste fangsten.
Hjemmelaget rakija er overalt, og plomme (šljivovica) og einebær er de lokale variantene. Montenegrinsk fjellhonning, laget på de artsrike blomsterengene i Durmitor, er utmerket og gir en god suvenir.
Praktiske tips
- Området ved broen kan bli svært fullt mellom klokken 11 og 15 i juli og august, når turistbussene fra kysten kommer. Kom tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen for en roligere opplevelse.
- Det er begrenset med parkering på begge sider av broen. I sommersesongen kreves det parkeringsavgift. Kom tidlig for å få de beste plassene.
- Skal du kjøre zipline, bruk behagelige klær og lukkede sko. Løse gjenstander som lue, solbriller og telefon må sikres. Operatørene stiller med alt nødvendig sikkerhetsutstyr.
- Ta med varme klær selv om sommeren – canyonområdet ligger 1300 meter over havet og er langt kjøligere enn kysten, og vinden på broen kan være kald.
- Stiene ned i canyonen under broen er bratte, umerkede og kan være glatte. Gå bare ned hvis du er trygg i ulendt terreng og har godt fottøy.
- Planlegger du rafting på Tara, bør du bestille minst en dag i forveien i høysesongen. Todagersturer må bestilles i god tid.
- Durmitor nasjonalpark tar inngangspenger (for tiden rundt 3 euro per person per dag). Selve broområdet er gratis, men parkavgiften gjelder hvis du fortsetter til Crno Jezero eller andre attraksjoner i parken.
- Det er mobildekning ved broen og i Žabljak, men den kan være ustabil nede i canyonen og på fjellstiene.
- Nærmeste sykehus ligger i Pljevlja, rundt 60 kilometer nordover. Ved alvorlige nødstilfeller kan det bli nødvendig med transport til Podgorica. Reiseforsikring som dekker fjellaktiviteter anbefales sterkt.
Forslag til dagsturer
Broen, Crno Jezero og Žabljak: Den klassiske dagsturen i Durmitor. Start ved broen tidlig om morgenen, kjør så til Žabljak og gå inn til Crno Jezero. Bruk ettermiddagen ved vannet, se deg om i Žabljak og kjør tilbake til broen til solnedgang. Samlet avstand fra broen til Žabljak og tilbake: rundt 50 kilometer.
Raftingtur på Tara: En halvdags raftingtur starter fra utsettingsstedene nær broen og dekker rundt 18 kilometer av canyonen, med spennende stryk og storslagen natur. Etter ilandstigning blir du kjørt tilbake til utgangspunktet. Bestill hos en av de mange aktørene i Žabljak. Sett av en hel dag med transport og lunsj ved elven.
Rundtur til brevannene i Durmitor: Durmitor nasjonalpark rommer 18 brevann, og flere av dem kan besøkes på en dagstur fra Žabljak. Runden om Crno Jezero, Zminje-vannet og isgrotten (Ledena Pećina) blir en variert tur på 5–6 timer gjennom noe av det vakreste fjellandskapet på Balkan. Stien er godt merket og middels krevende.
Urskogen i Biogradska Gora: Kjør østover fra broen mot Mojkovac og deretter sørover til Biogradska Gora nasjonalpark (rundt 1,5 time). Parken verner en av Europas siste urskoger, med brevannet Biogradsko jezero i sentrum. Runden rundt vannet passer for alle og gir en helt annen fjellopplevelse enn det dramatiske canyonlandskapet ved Tara.
